Glede

Da jeg var liten våknet jeg om morgenen med en helt spesiell glede inne i meg, og spratt ut av sengen for å starte dagen – full av energi for alt jeg skulle gjøre, jeg gledet meg så veldig! Hva skjedde med den morgengleden egentlig? Forsvant den bare i logistikken? Med ansvaret? Eller i alt det alvorlige?

Livet skjer; vi møter forskjellige temaer og utfordringer. Vi får forskjellige sår og hakk på kropp og sjel, som av og til gjør at noen gleder vi hadde forsvinner nesten uten at vi merker det. Eller kanskje vi strever med hverdagslogistikk og andre trivialiteter som vi har gjort viktigere enn gleden. Jeg vet ikke helt når denne helt spesielle morgen-gleden forsvant for meg, men den har vært borte i mange år. Så fikk jeg en idé; og etter en liten stund i prosjektet ‘Jeg Helén lever min sjels glede’(Reiki 2 nivå=) husket jeg den plutselig en dag – og jeg ble så glad! Det er rart hvordan jeg ikke hadde tenkt på den eller savnet den mens den var borte, men at jeg straks gjenkjente den da hele følelsen skyllet gjennom meg i det øyeblikket den var der igjen. Og nå som jeg husker hvordan det kjennes, kan jeg bare fokusere på tilstanden for å finne den, som den er en egen enhet! Nå våkner jeg opp med en glede inne i meg igjen, og jeg kjenner at den vokser! Om dette er min sjels glede, er ikke det da en naturlig tilstand jeg kan søke å være i så mye som mulig? Tilstand kan finnes ved å sette intensjon … Kan jeg hente denne gleden ved å velge den som en tilstand jeg er i på generelt grunnlag? Jada, jeg vet at jeg neppe kommer til å være glad hele tiden – livet skjer jo, men om det er grunntilstanden …. hvor kult er ikke det!