Jeg har nettop kommet tilbake fra en fantastisk reise til Sør Afrika, og er nå på fjellet i Valdres – for å fordøye alt sammen =)
Jeg har vært på bryllupsreise – igjen. For 30 år siden reiste vi på bryllupsreise med hurtigruta, vi skulle studere i Amerika, og ingen av oss hadde vært noe særlig nord for Sinsenkrysset. Det måtte vi gjøre noe med; vi kjøpte en interrailbillett med hurtigruta. Vi kunne hoppe av og på de forskjellige hurtigruteskipene slik vi selv ønsket – det fulgte ikke med lugar på våre billetter, men da de hørte at det var bryllupsreisen vår fikk vi alltid et godt sted å sove. Erfaringen fra den turen sitter sterkt i meg, et sammensurium av opplevelser; turister som skulle se Norge (en av dem hadde bombet oss under krigen!) og det mer hverdagslige behovet disse båtene dekker for dem som bor langs vår langstrakte vakre kyst, hele tiden med naturen som et mektig reisefølge. Det var nødvendig transport til og fra de store byene for de som bodde mer avsidesliggende, med noen sjømenn på vei hjem som sov ut rusen i gangene som et eksotisk krydder. Jeg husker båten stoppet morgenen etter at vi hadde vært i Tromsø og en liten passbåt kjørte opp på siden av skipet. Inne på land kunne vi se et hus, ingen vei, ingen elektrisitet, ingen naboer – i båten var bestefar og en liten gutt. Ned skipssiden firte de mor med nyfødt baby, far og en del handleposer. Vi stod ved siden av skipperen som fortalte at de handlet hver uke for flere som bodde på denne måten, og så firte de ned skipssiden alt fra handleposer til kuer og sauer. Det gjorde innrykk på en ung dame fra Oslo, vi bor i et fantastisk land!
Alle land har sin energi, sine temaer og sikkert også portaler for helbredelse av disse. Jeg tror jeg har fortalt tidligere at jeg ofte jobber energetisk når jeg er på reise, jeg opplever det selv som at jeg fullfører et arbeide jeg begynte på for veldig lenge siden. Jeg vet sjelden hva jeg skal gjøre på forhånd, men er aldri i tvil når jeg er der. I Sør-Afrika fikk jeg møte 3 store portaler, og derfor får du et lite reisebrev fra meg.
Som alltid når jeg skal ut å fly bruker jeg Reiki, hvordan? Først gjør jeg en sending på vei til flyplassen; til min og mitt reisefølges på alle måter perfekte reise, hva som skjer da? Vanskelig å si, men jeg har opplevd utrolig mange kule tilfeldigheter opp gjennom årene – det er lov å ha flaks! Jeg legger Reiki-symbolene på bagasjen som sjekkes inn med intensjon om at den skal komme trygt frem sammen med oss, og jeg legger symboler på selve flyet; på motorene for at de skal fly oss trygt frem til bestemmelsesstedet, på hele flyet representert ved inngangen til flyet som et ‘hovedakupunkturpunkt’ og på cockpit med intensjon om bright and clear all the way. Det er veldig fort gjort, og for meg er det kult å observere energi-skiftet som skjer. Reiki vever et nett rundt oss som både blir’ høyere’ og går gjennom hjertene våre, og alt som er hjerte-basert er bedre enn det som ikke er det spør du meg! Jeg tenker på det som et sikkerhetsnett for meg og alle mine medpassasjerer. Det er langt å fly til Cape Town via Doha, nesten et døgn, og da er det utrolig deilig å kunne logge meg på for så å sveve i meditativ tilstand mer eller mindre hele veien. 1 time Reiki tilsvarer 3-4 timers søvn, så formen er fin selv etter en så lang flytur.
Den første portalen jeg møter er en bussreise fra Cape Town; ‘Kapp Det Gode Håp’, det er ‘verdens ende på ordentlig’ og ca der det Indiske hav møter Atlanterhavet. Denne portalen går mellom verdenene, jeg ser den som et stort like-armet holistisk kors med piler i 6 retninger; nord, syd, øst og vest, opp og ned… jeg forstår det som at det er de veiene vi kan trekkes når vi er der, for det går noen enormt kraftige strømninger i hver retning. Jeg fikk styrke senteret i dette korset, og igjen blir det som at strømningene trekkes gjennom hjertet… kan ikke forklare det på noen annen måte enn at det skjedde et skifte, alt ble på en måte mildere og det ble lettere å puste. Kanskje du kan ha glede av å meditere på bildet jeg tok? Kjenne selv, og eventuelt puste deg gjennom og frigjøre de ‘knaggene’ du har i deg her.
Den andre portalen er på ‘Robben Island’, der Nelson Mandela satt i så mange år. Slik Ground Zero har blitt en av verdens kraftigste portaler i sine tematikker, er Robben Island det samme med sine. Med en historie som strekker seg langt tilbake; først som kloster, så et sted der man isolerte mennesker med sinnslidelser eller spedalskhet, og så fangeleir for forbrytere av forskjellig slag og selvfølgelig forskjellige former for politiske fanger. Det var en båttur fra Cape Town før vi ble ført inn i busser og kjørt opp til selve fengselet. Han presenterte seg med et nummer, la oss si det var 86-387. Han forklarte at han var 16 år da han ble fraktet til øya i 1986 fordi han opprinnelig var fra Namibia, og at han var nr. 387 som ble registrert det året. Nummeret var hans identitet frem til han ble satt fri i 1991, og mens han fortalte om sin hverdag i fengsel tror jeg vi var mange som tenkte på hva vi drev med fra 1986 til 1991 – min kortversjon er at jeg studerte litt i Norge, Tyskland og Amerika, traff mannen min og jobbet litt med eiendomsmegling og så som flyvertinne i SAS før jeg fødte vårt første barn – Det som hadde betydning for meg den gangen ble satt i grell kontrast til denne mannens liv.
Hans måte å helbrede opplevelsen på er å være guide der han selv var fanget. Hver gang han deler historien får han fortalt den én gang til for sin egen del, og de fleste tilhørerne blir berørt følelsesmessig. Det er viktig at verden får vite, vi blir klokere, og det skal ikke skje igjen (det skjer i noen land enda dessverre). Alt vi opplever går gjennom oss og setter seg i cellene våre. Det vi hører og ser som berører oss trekkes gjennom våre egne celle-minner og følelser, og det skjer en slags fordøyelse som er healing av universell karakter. Slik er vi med på å helbrede mer enn egne celle-minner; vi hjelper ham å fordøye hans opplevelse, og faktisk selve tematikken globalt – det er et stort og viktig arbeide. Dypest sett er alle én , derfor kan vi hjelpe hverandre, og jorden – det er slik moder jord og hennes befolkning heles og hever bevisstheten. Vi er alle med på dette arbeidet, vi har gjort forskjellige avtaler om hva vi skal være med på i det store bildet av det vårt lille personlige liv er, bevisst eller ubevisst. Traumer og vonde opplevelser kan bli til kompetanse som hever bevisstheten på jorden rundt tematikker som på en måte alltid har eksistert, men som nå kan komme til en ende. Jeg har snakket om dette før; om Ground Zero og museet som er laget der, om ‘Hvite Busser’ som mange skoleelever har reist med i flere tiår for å lære om konsentrasjonsleirene og det forferdelige som hendte der under krigen. Utøya og filmene som er laget i ettertid – det er alt viktig arbeide for å hjelpe til å helbrede det som kan føles uhelbredelig.
På vei tilbake til Cape Town var det to delfiner som lekte seg på siden av båten, før vi fikk se den karakteristiske spruten til en hval! – var det det vi så? Hun ga oss 2-3 fontene-puff, så fikk vi se hele ryggen, før hun dykket så den flotte halen kom opp og hun forsvant ned i dypet – en bardehval, det føltes magisk.
Vi dro opp på en høyde over Cape Town for å se solnedgangen, og når vi satt der så vi Robben Island litt til høyre for bildet du ser under og stadige små fontener ute på havet – fra hval.
Vi fløy fra Cape Town til Victoria Falls i Zimbabwe, Victoria Falls er regnet som en av verdens syv underverker og det er en stor opplevelse å se fossen som er 1,7 km bred! Det lokale navnet er ‘smoke of great thunder’, og det er virkelig sant! Det står en vannsky som er synlig på lang avstand opp fra fossen.
Den tredje portalen er over fossen, der elven Zambezi er møtepunktet for 4 land før den renner ut i fossen. Portalen ser ut som en stor myk sirkel med Zambia, Zimbabwe, Botswana og Namibia som møtes rundt elven. Afrikas fred hviler her, er beskjeden jeg får mens jeg ser avtrykket av mange afrikanske mennesker som danser rolig rundt i sirkelen. De er flest kvinner; lange og tynne, små og tette, noen med vannkrukker og pakker på hodet og barn svøpt fast til kroppen, alle beveger seg i en rolig og rytmisk puls rundt og rundt i sirkelen… og midt i mellom ligger flodhestene og kjøler seg ned. Jeg puster og følger pulsen, det er så vakkert!
Vi kjørte båt gjennom det norske landskapet for 30 år siden, nå skal vi kjøre tog gjennom landskapet i Afrika. Det heter Rovos Rail, et gammelt staselig mahogny – tog, som er slik at jeg nesten venter å møte Poirot eller Agatha Christie til frokost. En fantastisk opplevelse, landskapet som glir sakte forbi, vi skal kjøre fra Victoria Falls til Pretoria gjennom nasjonalparken i Zimbabwe. Dyrene, landskapet, menneskene – sterkt.
En morgen blir vi vekket kl. 05.00 og det er Safari frem til lunsj, vi ser sebraer, antiloper, elefanter, giraffer, gnu, sjakal, løve og gepard i tillegg til fantastiske fugler og flere dyr jeg ikke vet hva heter. Utrolig sterkt å se hvor nærme hverandre de lever i tilsynelatende fred og fordragelighet, rovdyrene var mette den dagen. Guiden vår var helt over seg over hvor mange forskjellige dyr vi fikk sett på de få timene vi var der – det er lov å flaks, ikke sant?
Kommentarer